Sist sommer var jeg på 10 dagers bilferie i England. Siden jeg var opptatt med huskjøp og flytting resten av sommeren, ble det ikke noen reiserapport derfra, men
nå kan jeg jo dele noen bilder og minner. Det var nemlig en veldig fin ferie, absolutt verd å anbefale.
Advarsel: dette blir en laaang post!
Klikk på bildene hvis du vil se dem større.
Vi ankom med fly til Gatwick, så startpunkt og sluttpunkt er der. Så kjørte vi vestover og helt ned til ytterste Cornwall i sørvest, og så en bue opp via Cotswolds og Cambridge og østkysten ved utløpet av Themsen.
DAG 1: Winchester > Stonehenge > Salisbury > Bath
Stonehenge altså. Vi dro innom fordi vi likevel var så nært. Været var ufyselig, og det var en stor turistfelle, med gangvei i en stor sirkel rundt. Ikke gode forhold for undring over forne dagers storhet, altså. Men; been there, done that. Ravna ser ikke så happy ut, ho heller:o)
Salisbury er nok egentlig en kjempekoselig liten by. Været ødela litt for inntrykket, men vi fikk sett
Salisbury Cathedral og spist en deilig lunsj før vi kjørte videre vestover.
DAG 2: Bath
Kart over Bath (hotellet vårt innringet). Og selve badene i Bath. De er visst ikke i bruk lenger.
Sommeren 2012 var den våteste på 100 år i England, det var stadig snakk om flom på radioen, og vi så tydelig på vannføringa at det var i meste laget... Giraffe - en litt kul kafékjede.
Frokost på
The Mad Hatter's Tea Party (anbefalt på Trip Advisor) - koselig sted, yummi servering. Og jeg fant en
snopebutikk for de syglade, med ei hekla dronning i vinduet, i anledning jubileet!
Vi starta tidlig mandag fra Bath, og kjørte innom Cheddar Gorge (gorge = canyon) på vei sørover. Landsbyen Cheddar har gitt navn til osten. Her ble det ostekjøp og tepause.
Videre gikk turen til vestkysten og den lille landsbyen Tintagel, kjent for middelalderborgen Tintagel Castle, der legenden sier at kong Arthur ble født. Det 'salryggede' huset på bildet over er The Old Post Office fra 1300-tallet.
De hadde fantastisk fine steingjerder her.
Fra landsbyen går man ned ei kløft ned til sjøen, betaler inngangsbillett, og så er det trapper og gangveier opp på klippene der de forskjellige byggene av borgen har stått. Det er bare ruiner igjen, men det er ganske fasinerende å se at de bygde på de bratteste og vanskeligst tilgjengelige plassene.
Bratt, sier du?:o) Reisefølget mitt har høydeskrekk og stoppa allerede da han så gangbrua nederst, så jeg måtte klare meg på egenhånd, men det gikk fint. Kom til og med med på bilde:o)
Ahhh - deilig sommerfølelse! Dette var en av de dagene med ok vær, varmt nok, og litt sol innimellom. En veldig bra dag å besøke et sånt fint sted.
Landsbyen skimtes bortafor de fine, mosegrodde steinruinene.
Da vi skulle kjøre videre hadde GPS-dama bestemt at vi skulle utforske de aller minste veiene, de smale, som svinger seg hit og dit og bratt opp og ned. Her er det akkurat plass til én bil mellom hekkene, og fint lite sikt, som dere ser. Heldigvis tilsvarende lite trafikk, så det gikk fint!
En fordel med å kjøre rundt i England er at det ikke er så fryktelig
store avstander, så man slipper laaange etapper med kjøring. Dette var
den lengste dagsetappen vår (fra E til G på kartet), men enda fikk vi
gjort masse denne dagen...
...og kom fram i nydelig ettermiddagssol til hotellet vårt i Mousehole (det står Penzance på kartet, men vi bodde altså enda noen km lenger ut langs kysten).
DAG 4-5: Mousehole, Penzance
Mousehole (uttales "Mowzel") er en idyllisk fiskelandsby, med koselige, små hus tett i tett og knapt plass til biler i gatene.
Vi har tatt bussen inn til Penzance for å se oss om. Her venter jeg på morgenkaffen:o) (Jeg drikker bare skikkelig caffe latte, noe de færreste hoteller kan diske opp med)
Fine farger og rar arkitektur. The Egyptian House skiller seg litt ut, kan man si.
En viktig del av kulturen i Cornwall (og Devon): Cream tea (definert i Wikipedia som '
tea taken with a combination of scones,
clotted cream, and jam'). Jeg syns det var helt strålende, og spiste det hver dag mens vi var i Cornwall!
Hotellet vi bodde på i to netter,
The Old Coastguard Hotel, var helt supert! Bare se på den flotte hagen! Hadde været vært litt bedre, så hadde det vært aldeles perfekt her. Inne var det koselig, i en litt rustikk 'coastguard-stil', og de har knallgod mat i restauranten! Vi spiste der begge kveldene, og jeg sukker enda henført når jeg tenker desserten - den var helt orgasmisk god, altså!:o)
Klar for frokost, nysgjerrig gjest på balkongen, og fin hortensia i hagen.
Dag 5: Cornwall > Exeter
Etter anbefalinger på Trip Advisor hadde vi bestilt plass på en
guidet tur rundt i den vestligste delen av Cornwall. Guiden er oppvokst i området, og kjører minibuss med tilfeldig sammensatte grupper, eller man kan bestille en privat tur, der man får bestemme alt sjøl. Uansett så legger han opp turen etter hva passasjerene er mest interessert i. Men han fokuserer på de plassene som ikke er typiske turistfeller. F.eks. så dro vi ikke innom Land's End, som er Englands vestligste punkt, og sikkert litt sånn a la Nordkapp (flott naturopplevelse, men litt 'ødelagt' av kommersialiseringa).
I alle fall - det var en super idé å dra på en sånn tur, fremfor å kjøre rundt sjøl, hvis man er interessert i å lære litt om området i samme slengen.
Det er mange gamle steinformasjoner i dette området, og vi var innom noen av dem. Her var det ikke fullt av turister, og mye morsommere å være enn Stonehenge, spør du meg. Denne heter
Mên-an-Tol.
Mer stein;
Lanyon Quoit. Det midterste bildet er fra Madron Well, en hellig kilde fra gammelt av. Fortsatt tror folk (tydeligvis) på dens helende kraft, og trærne rundt er full av små stoffbiter og andre ting. Det er visst sånn at når stoffbiten er råtnet bort, så skal eieren bli frisk (ikke så smart å henge opp nylonsløyfer og smokker da kanskje, men...). Og til høyre stien bort til en anna magisk steinring.
Jeg må innrømme at jeg ikke er så fryktelig opptatt av helligdommer. Et par steinformasjoner er artig og fasinerende og helt ok, men denne dagen hadde vi med oss ei som tydeligvis var veldig opptatt av mystikk, og ville ha med seg alt.
Vakkert landskap. Vi var heldige og fikk litt sol:o)
Til slutt kjørte vi innom
Porthcurno, som er ganske langt utpå den vestligste tuppen.
Der ligger også Minack Theatre, et utendørs teater helt ute på/i klippene. Vi så det bare fra utsida, men tror det hadde vært en opplevelse å se et teatestykke der, med disse fantastiske omgivelsene!
På vei nordover igjen hadde vi overnatting på et 'guesthouse' i utkanten av Exeter. Det var bare fantastisk delikat og fint på alle måter, nesten litt synd at vi bare skulle såvidt overnatte.
Eastcote Luxury Guesthouse kan anbefales altså.
Frokost i vinterhagen. Perfekt 'hjemmelaga' frokost, og den mest fantastiske fruktsalat skimtes til høyre.
Vi fikk anbefalt en pub i nærheten for å spise middag, og det var en kjekk, tradisjonell pub med hyggelig stemning og god pubmat. Og så hadde de laga en superfin hyllest til dronninga da:o)
DAG 6-7: Exeter > Berkeley castle > Chipping Campden, Cotswolds
Vi kjørte innom
Berkeley Castle, et skikkelig gammeldags eventyrslott. Vi var på omvisning inni de delene som er åpne for publikum (Berkeleyfamilien bor visst fremdeles der), og så hadde de et sommerfuglhus.
Neste stopp var
Cotswolds, nærmere bestemt Chipping Campden. Pittoresk lite sentrum med gamle, gule kalksteinshus. Hotellet vi overnatta på (
The Noel Arms) er fra 1600-tallet.
Vi var innom et par andre småbyer og, tror dette er Moreton-in-Marsh. Erke-engelsk sjarm, det er så man forventer å treffe på chief inspector Barnaby når som helst!:o)
DAG 8: Cotswolds > Cambridge
Vi nærmer oss slutten:o)
To dager var satt av til Cambridge, der vi lånte leiligheten til en tidligere kollega av meg. Kjempefin by, ingen tvil om det! Men den var rett og slett full av turister, og mest av alt store grupper med ungdommer på språkreise (antar jeg - så sånn ut). Jeg kunne godt tenkt meg å se byen uten dem (så kanskje jeg bør ta meg en tur på våren eller høsten isteden?)
Typisk språkreisegruppe, kanskje fra Japan. Vi hørte all verdens språk i gatene. Punting så vi ingenting til, faktisk - kanskje for dårlig vær?
DAG 9-10: Cambridge > Southend-on-sea > hjem
Southend-on-sea er en ferieby ved utløpet av Themsen øst for London. Det var tydelig at de satsa på fornøyelsesturisme. Tivoli, store spillehaller, verdens lengste fornøyelsespir og en laang strandpromenade. Her er hotellet vi overnatta på, og stranda rett over veien.
Moderne.
Southend virka ikke spesielt minneverdig, men vi dumpa tilfeldig inn på en pub med livemusikk og stor stemning, så det ga byen ei stjerne i boka hos meg.
The Railway hotel (pubens navn) altså, om noen plutselig befinner seg der:o)
Ellers benytta jeg anledninga til å fylle koffertene helt til randen før flyet hjem igjen. Det var nesten ikke folk i byen denne mandag formiddagen, så jeg tusla rundt nesten aleine på Primark - en ny opplevelse;o)
Dette var en type Englandsferie jeg gjerne skulle gjentatt. Både sett noen av de samme stedene igjen, og sett andre deler av England (og Wales og Scotland). Vi var bare to voksne, men hvis man tilpasser stoppene og aktivitetene, så kan det sikkert passe for familier óg. Men åh - det var deilig med voksenferie altså!!
Mine favoritter denne gangen var Bath (passe stor, hyggelig, og ikke oversvømt av turister) og Cornwall. Kunne tenkt meg en hel ferie mer eller mindre i ro i Cornwall en gang!
Vi (eller egenltlig jeg) hadde brukt endel tid på forhånd på å bestemme reiseruta. Brukte TripAdvisor mye, og booking.com til å bestille overnatting. Syns det var greit å ha dette i orden på forhånd. Er ikke så glad i å måtte leite rundt etter steder å overnatte mens vi er på reise. Vi var begge veldig fornøyde med hotellene, og også med avstandene og tempoet på turen. Kjøring på venstresida hadde Håvard aldri prøvd før, men etter den første kvelden med overkompensering og kjøring omtrent i grøfta på venstresida, så gikk det kjempefint! Jeg har jo aldri kjørt på høyresida heller, så jeg foreslo at jeg kunne kjøre, men det var visst ikke aktuelt;o)
Kan varmt anbefale å kjøre rundt i England altså, og med en litt bedre sommer værmessig, så kunne det blitt nærmest perfekt!
