Bakesøndag : mine beste brownies

Siden brownies første gang dukka opp i livet mitt på begynnelsen av 90-tallet, da under navnet Dronningens fristelse (sikkert egentlig ei oppskrift fra Freia), så har jeg bakt mye brownies. Det er jo det ultimate bakverket hvis man liker sjokolade og gjerne vil at det skal gå kjapt og lett!
Jeg har brukt diverse oppskrifter opp gjennom årene, og til slutt har flere av dem smelta sammen til den jeg bruker nå. Med et ekstra tilskudd da - nemlig Dumle! :o)

Denne porsjonen passer i forma mi på ca 23 x 36 cm.

Mine beste brownies

• 225 g smør
• 225 g kokesjokolade (jeg bruker vanligvis Dronningsjokolade)
• 3 egg
• 3 dl sukker
• 3 dl hvetemel
• 1 ts bakepulver
• 3 ts vaniljesukker
• 1/2 ts salt
• ca 75 g hasselnøtter
• ca 12 Dumle-karameller

Sett ovnen på 190 grader.
Smelt smøret forsiktig, ta kasserollen av plata, brekk sjokoladen i biter og la den smelte i smøret.
(Her heller jeg smør&sjokolade i en bolle, men bruker du en stor kasserolle kan du bare fortsette i den)
Rør inn sukker og så ett og ett egg.
Bland mel, salt, bakepulver og vaniljesukker, sikt det over røra og bland.
Ha i form dekt med bakepapir.
Del Dumle-karamellene i 3, og fordel bitene jevnt utover forma. Dytt dem litt nedi.
Grovhakk hasselnøttene. Strø dem utover forma og klapp dem også litt nedi røra.

Stek på 190 grader i ca 20 minutter. Avkjøl.
Brownies skal være saftige og seige, og Dumle gir disse en ekstra seig overraskelse inni. Mmmm - superdupergodt! :o) Kan oppbevares i kjøleskap i noen dager (med mindre noen spiser dem opp...).

Bakesøndag : groviser

Det har vært litt stille på bakefronten her i huset, men det ser ut til å ta seg opp, så kanskje det blir flere bakesøndaginnlegg også etterhvert. Her kommer ihvertfall en porsjon groviser!

På en snarvisitt innom Oslo på vei til slektstreff var vi innom Meny på Oslo City og provianterte. Jeg slengte en pose med noe som het Gårdsbakeriets Groviser oppi handlevogna. Disse ble stor suksess blant noen av oss på turen, sprø og gode, og så kjennes de litt sunnere ut! :o)

Jeg tok bilde av innholdsfortegnelsen, og vel hjemme igjen prøvde jeg å gjenskape dem. Jeg syns det gikk ganske fint, så jeg deler oppskrifta mi her. For å få dem enda sunnere, så kan man jo prøve med litt mindre sukker eller et sunnere (?) søtstoff.

Groviser (jeg fikk 24 stk av denne porsjonen)

• 150 g mykt smør
• 2 dl rårørsukker
• 2 egg
• 3 dl grov, sammalt hvete
• 2 dl havregryn
• 1/2 ts salt
• 1 ts natron
• 2 ts vaniljesukker
• 100 g 70% kokesjokolade
• 2 1/2 dl hakkede nøtter (jeg brukte mest hasselnøtter + litt valnøtter)

Visp smør og sukker lyst og luftig i kjøkkenmaskin. Visp inn ett og ett egg.
Bland de tørre ingrediensene, og bland dem så i røra. Tilsett hakkede nøtter og sjokolade til slutt.

Sett små boller med god avstand på bakepapirkledte stekeplater. Denne deigen er lett å forme med hendene, den er ikke så klissete som vanlig cookiedeig.

Steik på 200 grader i 12-15 minutter, dette varierer fra ovn til ovn. Grovisene blir litt mørke på grunn av ingrediensene, men de må jo ikke bli brent i kantene, så pass på!

Når de er ferdig stekt, la dem kjølne litt på plata, og legg dem så utover ei rist til de er skikkelig avkjølt. De skal helst være sprø, så ikke pakk dem inn for tidlig. Oppbevares i tett boks.

2 brett à 12 stk ble akkurat passe.

Mer kofte

Nei, hva tror dere - burde man ikke ta seg sammen og blogge litt igjen!?
Jeg har faktisk jubileum som blogger idag. Nøyaktig ni år er gått siden det første innlegget!
Ingen tvil om at det har vært litt opp og ned med aktiviteten her, men jeg er ikke helt klar for å legge ned enda! Så jeg prøver igjen - og første ting på programmet er altså mer koftestoff:

Etter at forrige kofte vel var ferdig, så gikk det ikke så lang tid før jeg bare måtte begynne på ei ny ei! Jeg hadde lånt med meg denne boka som heter To raske pinner (av Kristin Wiola Ødegård), og når Drops samtidig hadde salg på alpakkagarn, så måtte jeg slå til.
Jeg syns originalen er fin, men jeg ville ha litt friskere farger, og som bunnfarge valgte jeg den nestlyseste gråfargen istedenfor den lyseste. Mønsterfargene mine er en blanding av forskjellige merker, noen nyinnkjøpte og noen smårester.

Jeg er klar!

Vrangborden er veldig bred på originalen (12 cm) - jeg stoppa ved ca 8 cm.

Ensfarga strikk gikk kjapt unna - snart klar for mønsterbordene! Jeg laga kofta en god del lengre enn i oppskrifta, for det kler meg bedre.

For å få bærestykket langt nok, så måtte jeg legge til en bord og et par striper.

Ferdig kofte fikk være med til Mjølfjell en tur. Takk til Marek for fin kameraføring!;o)

Jeg var litt usikker på fargesammensetninga i mønsteret underveis (særlig den som ser gul ut, kalt syrlig gulgrønn hos Sandnes), men må si meg fornøyd til slutt! Fine, matchende knapper fant jeg óg.

Kofta er altså strikka i dobbel tråd tynn alpakka, og den er veldig mjuk og varm og god. Ganske tung - 780 g veier den - men det kjennes ikke når man har den på seg!
Et vellykka prosjekt, som allerede er blitt brukt en god del.

For øyeblikket har jeg så mange prosjekter på gang (noen påbegynte, noen bare i hodet og garnkurven) at jeg ikke vet helt hva jeg skal satse på, så det blir ikke så mye strikking i det hele tatt. Tipper neste blogginnlegg kommer til å handle om noe anna! ;o)

Til da - ha ei fin høstuke!

Koftefeber?

Alle som er litt interessert i strikking, har sikkert fått med seg den koftebølgen som skyller over landet for tida. Strikking generelt har jo hatt en opptur i noen år nå, og nå har koftestrikking virkelig tatt av!

Gamle mønstre blir gravd fram og delt, nye mønstre blir designa og bøker blir gitt ut, og folk strikker og strikker! I helga ble det til og med arrangert Koftefest(ival) i Trondheim.

Jeg syns det er skikkelig artig at strikking er blitt så populært igjen, og at også unge folk er med. Det virka nesten som om strikketradisjonene holdt på å avgå ved døden ei stund. Og at de gode, gamle mønstrene tas i bruk igjen og fornyes er også artig. Det lages utrolig mye fint rundt omkring, rett og slett! Jeg har blitt med i Koftegruppa på Facebook, og der er det en formidabel aktivitet. Anbefales å bli medlem der om du har interesser i den retning! Der får man inspirasjon, det er alltid hjelp å få om man lurer på noe, og liker man å vise fram det man lager, så er man sikra hyggelige tilbakemeldinger :o)

I vinter begynte jeg å tenke på å strikke ei kofte med mye mønster, og i februar klarte jeg å bestemme meg for et mønster. Det er egentlig en genser, designa av Kristin Holte, og jeg fant den i boka Strikkede skatter. Men jeg ville lage jakke av den, og sånn ble det. Nøyaktig 2 måneder tok det å strikke den, og jeg er ganske fornøyd. Passformen er ikke så perfekt som jeg skulle ønske (litt for vid over skuldrene, litt for knapp over rompa...), men den går helt fint an.

Garnet er Ask fra Hillesvåg Ullvarefabrikk, et godt, stødig ullgarn, i 'min' grønnfarge og naturhvitt.

Knappene er laga av forskjellige gamle 50-øringer, og bestilt fra fatogfe.no. 

Jeg har igrunnen i mange år vært på jakt etter den perfekte kofteoppskrifta, uten akkurat å finne den.
I 2010 gjorde jeg et forsøk med ei moderne oppskrift fra Sandnesgarn, og bytta ut garntype og farger, så det ble mer ei tradisjonell kofte. (Her er blogginnlegget fra dengang) Da den var ferdig strikka var det et par ting jeg ikke var helt fornøyd med, så jeg den ble bare liggende uten knapper. Har brukt den noen ganger her hjemme, etter at den dukka opp igjen fra en pose på loftet. Men nå i helga har jeg altså kjøpt og sydd i knapper, så nå er den ferdig - hurra! Den er jo absolutt brukbar, så jeg er ganske fornøyd akkurat nå :o)

Klippekanten mangla belegg også, og denne gangen valgte jeg å prøve å sy på et bomullsband istedenfor å strikke belegg. 

Nå tror jeg kanskje at jeg har nok grønne kofter, og ikke trenger jeg så forferdelig mange i det hele tatt igrunnen... Men jeg funderer på ei tradisjonell svart og hvit Setesdalskofte (Setesdalsgenser var liksom 'min' genser i ungdommen) - vi får se etterhvert :o) Nå skal jeg først bruke disse to littegrann, før det (forhåpentligvis) blir for varmt til det her i Bergen!

Ha ei fin siste uke i april!

Tokyo 2014 - del 4

Endelig kommer siste del av Japanturen. Vanskelig å komme inn igjen i jevnlig blogging, viser det seg...

Men altså. Mot slutten av Japanturen tok vi en tur til Kyoto. Vi hadde, som jeg kanskje har nevnt, Japan Rail Pass, og det dekker også reiser med (de fleste) kjapptogene Shinkansen. Vi reiste fredag formiddag, og kom tilbake lørdag ettermiddag. Turen tar ca 2,5 timer.

Dag 9:

Vi er klare til ombordstigning. Og det må man være, for toget gjør bare et lite stopp og er superpresist!

Noen benytter enhver anledning til en lur! :o)

At toget går så fort, gjør det egentlig litt vanskelig å nyte utsikten, for den fyker så fort forbi. Men her er et typisk utsnitt fra et sted langs ruta.

Nettopp ankommet Kyoto fant vi verdens søteste veiarbeidssperringer :o) Og rosa lastebil hører med.

Vi satte bagasjen inn på hotellet og fortsatte et par stopp med lokaltog til første mål for turen - Fushimi Inari-taisha. Men først et stopp på kaffebaren Vermillion - anbefalt på Trip Advisor.

Gata utafor. Ganske typisk med smale gater og mye ledninger.

Inngangen til Fushimi Inari-taisha. Dette er et shinto-tempel til guden/ånden Inari, og et must hvis man besøker Kyoto.

Vasking av hender før man går videre.

Den oransje fargen vises godt!

Det er gangvei helt opp til toppen av et lite fjell, med slike torii-porter hele veien. Skal man helt opp tar det ca to timer. Vi gikk et godt stykke, men det var for seint på dag til å rekke helt opp før det ble mørkt.

Fra en utsiktspost et stykke opp er det god utsikt over byen.

Folk i fine klær.

De oransje portene er et flott og imponerende skue, og et selvsagt motiv for alle besøkende. Her er det minst to 'photo shoots' på gang :o)

Også her er det treplater til å skrive gode ønsker på, denne gangen i form av et revehode, som mange tydeligvis er frista til å tegne videre på.

Legg til bildetekst

To flotte festkledde jenter fulgte omtrent samme ruta som oss.

Leo var superfornøyd da vi snudde og begynte å gå nedover igjen!;o)
Marek ville gjerne gått til toppen, men da hadde det blitt en lang hjemtur i mørket - huttetu!

Jeg tester ut filteret som plukker opp enkeltfarger.
På vei nedover igjen ser man skrifta som står på hver port. Jeg antar at det står hvem som har donert den - som oftest et firma.

Revestatuer er det mye av på slike Inari-helligdommer.

Tilbake i sentrum til fin himmel og hotellet vårt.

Marek viser at han tør spise stekt småfisk :o)

Til middag denne kvelden hadde vi bestemt oss for å prøve okonomiyaki - en slags omelett/pannekake-lignende rett som kan fylles med nærmest hva som helst.

 

Maten var ikke noen stor hit hos noen av oss egentlig. Jeg spiste nesten opp min, men det var ingen stor kulinarisk opplevelse. Ungene spiste litt og pirka litt...

Kidsa ser litt skeptiske ut ;o)

Kyoto Tower

Div. rar snacks hos Muji.

Dag 10:

Kyoto station

Under stasjonen er det et stort kjøpesenter. Kakeavdelinga var det ingenting å si på.

Japanerne er veldig opptatt av Halloween (hurra - da får man jo kle seg ut!) - og her i kjøpesenteret kunne man låne kostyme og ta bilde.

Dag 2 i Kyoto dro vi også til et tempel, denne gangen Kiyomizu-dera. Veien opp mot tempelet er kantet av butikker og matplasser, og det var mye folk.

Kiyomizu-dera ligger også litt oppe i høyden, og gir fin utsikt over byen. Kyoto Tower rett forut.

Flere søte sperringer:o)

Dag 11:

Tilbake i Tokyo. Det er søndag, og siste dagen i Japan. Vi har hørt at Harajuku er plassen å være på en søndag, så turen går dit. Dette er stedet mange ungdommer samler seg, bl.a. de som driver med cosplay. Vi så ikke så mange utkledte folk, men veldig mange folk ellers!

Inngangen til Takeshita dori. Ser greit ut foreløpig...

...men det var ganske så fullt av folk nedover den smale gata.

8-)

Etter en tur i Takeshita dori gikk vi videre til Omotesando, den store, brede shoppinggata. (Den turen ble ikke så lang, for Leo fikk så vondt i hodet at vi måtte avbryte byturen før vi hadde tenkt.) Men det første vi traff på var en 'utebutikk' med brukte kimonoer og obi (belter). Der måtte vi (jeg) jo stoppe, så klart!

Veeldig konsentrert!;o)

Vanskelig å velge, men jeg endte opp med disse to obiene.

Inngangen til kjøpesenteret Tokyu Plaza. Kan du se oss?

Denne lille karen var ganske søt:o)

Skandinavisk, og kanskje spesielt svensk, er hot i Japan, og svenske ord dukker opp på de rareste steder.
Her f.eks. er tekstilprodusenten Kokka sine stoff med svenske oppskrifter trykket på (med norske overskrifter strødd utover, for sikkerhets skyld).

Apple Bee - trivelig, liten burgerplass i nærheten av Sangubashi stasjon (og altså leiligheten).
Her spiste vi et par ganger.

Fra butikken nærmest gate'n vår på Narita Airport. Dette var vel like før vi ble hanka inn av flyplasspersonalet, for vi skulle ha gått ombord for lengst! Upps... fulgte visst ikke helt med på klokka - vi var så opptatt av å bruke opp alle Yen'ene våre!;o) Marek skulle akkurat til å kjøpe noen sumo-figurer, men vi måtte pent slippe det og gå ombord!

Etter 11 timers flytur har vi nesten 5 timers venting på Kastrup. Det er blitt natt for oss, og vi er kjempetrøtte! Veeeldig kjedelig! Men to av oss fikk seg en liten lur iallefall.

Sånn - der var Den store reisen 2014 over! Japan ga absolutt mersmak, og om noen hadde gitt meg en billett tilbake igjen da vi gikk av flyet på Kastrup, så hadde jeg reist tilbake tvert!
Vi fikk jo bare såvidt begynt å utforske Tokyo - og det er såå masse mer jeg har lyst å se og gjøre. Så tilbake må jeg! Må bare spare litt først...