Tokyo 2014 - del 2

Jeg fortsetter reiserapporten fra Tokyoturen i høst. Nå er vi kommet til mandag 6. oktober. Vi sliter litt med å komme inn i japansk døgnrytme, så vi står ikke opp så tidlig som vi gjerne skulle. Men vi gjør det vi rekker:o)

Dag 5:
På mandagen skulle vi bytte bosted, fra hotell til leilighet. Om natta og morgenen var vinden fra tyfonen kommet, så vi avventa det litt. Men etterhvert gikk vi ut, og fikk såvidt med oss noen vindkast før det hele var over, og det ble klarvær og veldig varmt (noe som visstnok er vanlig rett etter tyfoner). Tyfonen het forøvrig Phanfone, og har til og med en grundig Wikipedia-artikkel.

Vi fikk testa paraplyene vi hadde kjøpt. Marek sin varte i ca 30 meter;o)

'Vending machines' er det veldig mye av i Japan, og man kan kjøpe veldig mye forskjellig. Det vanligste er mat og drikke. Her tester vi is.

Leo styrte unna alt av lilla, grønt og turkis:o)

Studio Alta måtte jo med! :o) Vi er fortsatt i området rundt Shinjuku Station.

Isetan er et stort og tradisjonrikt varehus.

Vi gikk inn i første etasje, og ble møtt av en hel, svær etasje med sånne disker (bildet er tatt på tvers av lokalet, så det er sikkert 4 ganger større), og med tre-fire plettfrie damer bak hver disk (og knapt en eneste kunde). Ikke plassen for oss, fant jeg ut, og vi fant utgangen i ei fart. Kanskje det var bra ting i de andre etasjene, men det får jeg finne ut en annen gang.

Dette er supersøte små matpakkevesker, sikkert beregna på barnehagebarn. De er trekanta og passer til onigiri, trekantede risballer, som brukes masse i Japan. Jeg skulle jo ha kjøpt med meg en, bare fordi de var så fine, men det gjorde jeg ikke.

Mummi er stort i Japan, og her fant jeg flere varianter av Mummikopper, men ikke de samme som selges i Europa.

Kunst på hotellet.

Fint kumlokk og dekorert vei.

Fra området der leiligheten lå. Koselig strøk med smale gater og små hus.

Litt lunsj på en lokal kafé.Som dere ser var det ikke alltid typisk japansk mat vi spiste...

Airbnb-verten tipsa oss omat vi burde dra til Tokyo Metropolitan Government Building, siden det var så fint vær, så det gjorde vi.  Etter lunsjen måtte vi skynde oss litt, siden det begynte å nærme seg solnedgang. Vi rakk det fint. Bygget har to tårn, som begge har 45. etasje som utkikksplass, og det er gratis adgang.

 

Det høye bygget til venstre er Park Hyatt Hotel - du vet - der Lost in Translation delvis foregikk. Der kunne jeg tenke meg å bo en gang...

Det er skikkelig artig å se utover storbyer i fugleperspektiv.

Fujisan troner i det fjerne. Det ser man bare på klare dager, så jeg er glad det klaffa for oss:o)

Her ser vi vel bortover mot hotellet og Shinjuku Station, tror jeg. Og den store, grønne parken fra utsiktsbildene i forrige innlegg. Nesten fullmåne var det óg.

Vi var ikke de eneste turistene som ville se på utsikten, hvis noen skulle tro det :o) Men det var ikke så fryktelig fullt heller.

Det går ganske fort fra lyst til mørkt. Her er det samme Park Hyatt Tokyo til venstre.

Å gå på oppdagelsesferd i vanlige matbutikker er noe jeg bestandig gjør i utlandet. Jeg syns det er kjempeartig, og i Japan mer spennende enn de fleste steder. De har jo så mye 'rar' mat der!:o) Mye av det er det umulig å skjønne hva er for noe. Ofte står det noe på engelsk på pakningene, men stort sett ikke ting av betydning... Dette så f.eks. veldig ut som ferdig oppkåret brunost! Det var det nok ikke.

Dag 6:

Vi leide altså en leilighet via airbnb.com, ett av de mange tipsene fra Anette S. (veldig greit med folk som har prøvd ting før). Man betaler ved bestilling, hvilket ofte er like greit, så er den utgifta ordna, liksom. Alt funka fint med leiligheten. Vi ble møtt av mannen i vertsparet, og ble vist essensielle ting med leiligheten, og fikk andre tips. Fikk også inntrykk av at det bare var å ta kontakt om vi trengte hjelp eller tips. Vi hadde ikke så mye bruk for det, men det er jo kjekt å ha noen lokalkjente å spørre. Disse var fra Australia opprinnelig, så ingen språkproblemer heller.

Leiligheten lå i et trivelig område i nærheten av Sangubashi Station (på Odakyu Line). Der var det små gater, lave bolighus, små butikker og en rekke små kafeer og restauranter. Veldig annerledes stemning enn det travle storbylivet ved hotellet. Jeg er veldig fornøyd med at vi fikk prøvd begge deler. Samtidig var det bare to stopp med toget inn til Shinjuku, så det var ikke usentralt i det hele tatt.

I 3. etasje i dette huset leide vi denne leiligheten.

Fine pastellhus på vei ned til Sangubashi stasjon.

Gateskilt. Adressesystemet i Japan er et kapittel for seg, de går ikke ut fra gatenavn og husnummer, men kvartal og større områder. Les mer her om du er interessert:o)

Venter på toget på Sangubashi.

Rett ved hotellet ligger et fransk bakeri, og vi fant fort ut at det var stedet å spise frokost! De hadde supergode bakervarer, og café au lait til mammaen. (Dette bildet er tatt en anna dag, tydeligvis, siden det er vått)

Vi fortsatte å spise frokost der etter at vi hadde flytta til leilighet, for vi måtte uansett inn til Shinjuku Station og bytte tog nesten uansett hvor vi skulle.

Legg til bildetekst

Denne dagen hadde vi to ting på programmet: Akihabara Electric town, og Nippori Fabric town.
I Akihabara er det masse data- og elektrobutikker, og spill, manga og anime. Vi fant ikke så mye av interesse, egentlig. Bildet over er fra en butikk full av anime-filmer. Anime er virkelig stort i Japan, og ungene har sett ganske mye på endel serier på nett, men var ikke så interessert i å utforske her. Ble litt overveldende, kanskje, og bare på japansk, det meste. Marek hadde lyst å gå på en maid café, men her hadde vi ikke gjort så mye research, og vi fant ikke ut hvilke som var ok og hvor de var sånn i ei fart, så vi ga opp den planen.

Vi tok en ispause isteden, før ferden fortsatte til Nippori.

Nippori Textile Town (eller Fabric Town) er et område med masse stoffbutikker. Himmelriket for enhver 'sydame' - og særlig for meg som stort sett bruker japanske stoff uansett! Her skulle jeg gjerne tilbragt minst en hel dag, men siden jeg hadde ungene med meg, så måtte jeg begrense meg til denne ettermiddagen. Marek og Leo ble plassert på en benk på fortauet med mobiler og wifi, og der satt de og venta tålmodig (?) i nesten to timer. Da hadde jeg bare såvidt fått starta på gata, men det var også nesten stengetid, så det var bare å gi seg. Men neste gang jeg er i Tokyo - DA blir det mer shopping, altså!

Bildene under er tatt på den største butikken, Tomato (som også tillater fotografering inne). Jeg hadde gjort leksene mine, og visste at denne butikken, og én annen, var de jeg måtte prioritere.

Prikketiprikk :o)

Mer prikker - av det litt mer shiny slaget.

Det var unge (eller ikke fullt så unge - jeg husker ikke) menn som sto for klippinga. Til høyre klippes mine stoff:o)

Man kan få kjøpt absolutt alt man kan trenge av tekstilsaker her. Jeg gleder meg til neste besøk!:o)

Guttene demonstrerer hvor leie de er av å vente! Greit å ha med bærehjelp:o)

Fangsten - 10 kg stoff! Prisene er lave - fra så lite som 500 yen (vel 30 kr) pr. meter for stødig bomull/lin-stoff, og alt var iallefall mye billigere enn når jeg får det fra nettbutikker.

Salt&fruit ja? Ikke noe jeg umiddelbart ville tenkt var godt, men det var slett ikke verst i kald tilstand.

Jeg tror jammen jeg må avslutte her, dette ble langt. Nytt innlegg kommer snart:o)